Ugh... Tett i nesa. Tett i bihulene. Rennende snørr, tykt snørr, om hverandre. Tett om natta - nei, plutselig renner det gitt! Tørr hoste ... sår hals, med skrapende og skjærende smerter ved svelging og hosting. Våt hoste, raspende råhet - stikkende fornemmelse i tunga (som er delvis dekket av hvitt/gulaktig lag). Tuuung i kroppen, tuuung i hodet. Sliten i brystet fra hostingen, den ene kleenex-pakken tømmes etter den andre, mellom nyseanfall. Pressende, verkende smerter i knoklene i ansiktet og kjeven. Ugh, ja!
Sånn har den siste uka mi vært.
En kraftigere forkjølelse (eller muligens influensa, uten at jeg har noen formell diagnose på tilstanden) enn jeg kan huske å ha hatt på lenge, med vanskelig for å sove om natta pga. frysninger og rastløshet, og et tett hode som ble litt mindre umedgjørlig av en ekstra hodepute.
Men, det er jo "bare" en utrenskning! Jeg vet jo det, samme hvor ubeleilig den er når den kommer, og hvor elendig jeg føler meg, og alt det jeg skulle gjort som bare må la vente på seg... mens kroppen min renser ut - detoxer - setter alle kluter til for å balansere det som er i ulage, og oppruste slusene til å flushe ut alt som ikke trengs/hører hjemme i kroppen.
Fantastisk, at denne kroppen kan produsere så mye slim! Og signalisere så tydelig til meg, at nå er ikke tiden for å være aktiv: nå skal jeg holde senga/sofaen en stund, mens kroppen fikser resten.
Skrekkeksempel på hobby-homøopati?
Jeg gjorde noen halvhjertede forsøk på å velge ut middel som kunne passe til symptomene mine, selv om jeg vet at det kan være noe fåfengt å finne frem til et godt indikert middel for en forkjølelse (selv med influensapreg) - da det er så mye overlapp mellom homøopatimedisinenes medisinbilder!
Det er selvsagt fint mulig, men man burde - som alltid - gjøre veloverveide funderinger med kartlegging av symptomene; repertorisering; differensiering; før middel velges, og responser registreres/tas med i videre vurdering.
Jeg lot impulsene mine få styre, som jeg ofte gjør når det er meg selv jeg skal velge midler for: da er det liksom ikke like farlig med grunnarbeidet som når jeg anbefaler midler til andre --- da er jeg veldig grundig med forarbeid og analyser før valget faller!
Resultatet: u-gjennomtenkte/-begrunnede valg, etter infall og eller nysgjerrighet over hva dette middelet kan bidra med ... eller kanskje dette ... eller dette ... osv: uten å nødvendigvis gi nok tid (repetisjon) til at middelet får virke, før jeg går videre til neste; uten å sjekke etter i materia medica og repertoriseringen at middelet jeg strekker meg etter faktisk er et velfundert valg; uten å gjøre forarbeidet skikkelig!
Så, dette er et eksempel på hvordan jeg ikke anbefaler Hobby-Homøopater å gå frem, når midler skal velges for ulike lidelser - med noen funderinger om hvorfor/hvordan det ikke er like lurt som å følge de mer etablerte erfaringsmessige retningslinjene.
Dårlig reklame for homøopati? Næh - heller et eksempel på at selv 4-5 års studier av homøopati, og praktisering av homøopati i flere år etterpå, ikke gjør en mindre menneskelig og utsatt for tilbøyeligheten for å ta snarveier!
Og ettersom det finnes nok av eksempler på vellykket foreskriving av homøopati, tenker jeg det er helt fint at det også illustreres noen mindre gode prosesser - da jeg tør påstå at disse også er del av den erfaringsbaserte kunnskapen til de aller fleste (alle!) som praktiserer homøopati.
Mine jojo-valg av midler
(Det skal sies at jeg tankene mine hoppet mellom mange flere midler enn de jeg nevner her - men jeg inkluderer i hovedsak de jeg faktisk tok)
Da det ble tydelig at jeg brygget på noe, startet jeg med Gelsemium sempervirens (Gels): denne har jeg hatt nytte av før, og det virket ikke som et helt gæernt valg ut ifra symptomene mine og det jeg vet om middelet fra før: med treg og gradvis inntreden av plager. Det skjedde ikke så tydelige endringer, egentlig --- etter den ene dosen som tålmodigheten min tillot.
Så jeg fortsatte med et par doser Natrum muriaticum (Nat-m), som også har vært en av mine vellykkede valg ved tidligere tilstander: virket litt lovende, men fortsatt ikke det helt store.
En halvtime etter at jeg deretter tok Pulsatilla nigricans (Puls), som jo er et mye brukt middel for infeksjoner og et bredt spekter av plager, følte jeg med lettere - men det var ingen varig endring, og elendigheten tiltok igjen uten ny lindring ved repetisjon av Puls.
I løpet av natten, da jeg sleit med å finne roen og sove, gikk tankene til Arsenicum album (Ars): som har mye rastløshet i seg; er et supert middel for mange tilfeller hvor man ikke vet helt hva som har entret heimen/kroppen og trigget utbruddet; og som føler seg bedre av flere puter under hodet når de skal sove. Hjalp kanskje bittelitt? Eller var det bare ønsketenkning?
Phosphorus (Phos) har faktisk hjulpet meg før, etter at Ars ikke hjalp, en gang da jeg hadde omgangssyke (eller var det matforgiftning?) - hvor jeg kjente kroppen lande inn i en ro som tillot meg å sove/hvile mens den fullførte sin rense-sjau. Denne gangen følte jeg også, innledningsvis, at Phos ga snev av lindring - men heller ikke denne ble varig.
Hepar sulphuris calcareum (Hep) hjalp kanskje litt mot stikkingen i halsen og tunga, men jeg fikk ikke sove noe særlig bedre den natta heller. Mercurius solubilis hahnemanni (Merc), da? Ja, kjentes ut som det slapp litt i halsen; men akk, nei - like gåen og tett bare en liten stund etterpå.
Kanskje Magnesium phosphoricum (Mag-p)? Eller Mercurius vivus (Merc-v)? Eller Rhus toxicodendron (Rhus-t)? Etter å endelig ha tatt til fornuft og gjort en repertorisering, lister den selvsagt opp de fleste polychrest-midlene: som alltid, når det er veldig generelle symptomer å gå etter... Og jeg kjenner meg igjen i flere av karakteristikkene listet opp i mine Materia Medica-bøker for ulike (akutte) lidelser;
Men - hva med Nux vomica (Nux-v), som kommer høyt opp i repertoriseringen min? ...eller skal jeg kaste inn håndkle, og gi meg nå: slutte å jage det ene midlet etter det andre, og heller la kroppen fortsette arbeidet sitt uten min innblanding?
Jeg pøser jo på med næringstilskudd, væske (både varm og kald) og egenomsorg. Men - det er så slitsomt! Og nå er jeg på dag 5! Det hadde vært så deilig å kjenne at det slipper litt taket, så jeg får slappet av innimellom snytingen og hostingen - uten like mye ubehag.
Jeg vet det er et middel "der ute" som kan bidra, jeg må bare finne frem til det!
Og Nux-v er jo et av de midlene med en opphauset indre energi; selv om kroppen er tung og kjennes elendig ut ellers. Verre om natta og morgenen, passer for helårsallergier, mye nysing, halsbetennelse, ... hmm. Okay, da, én til!
5 min etter at Nux-v 30C har blitt plassert under tunga, så kjenner jeg at presset i bihulene, nesa og hodet generelt, slipper taket. Jeg får noen kraftige nys rett etter hverandre, en real snyterunde, og flere host: før jeg kjenner meg lettere i hodet (og for så vidt kroppen) enn jeg har gjort de siste dagene;
Jeg får en higen etter å stå litt ute i frisk luft. Det kjennes ikke lenger ut som en stor bragd å skulle ta en dusj. Halsen klør litt mindre, mens jeg kjenner at det "romsterer" av fornemmelse i nesa - øynene - pannen - gummene - kjeven;
og så kommer feberen! Dette gode tegnet på at kroppen oppjusterer giret og setter enda kraftigere skyts til, for å få fortgang i den nødvendige utrenskningen.
Etter å ha følt meg stuck i et tett hode med sårhet og verking i flere dager, uten at det skjedde særlig fremdrift (hverken fra midler eller kroppens side), kom denne (subjektive) opplevelsen av at kroppen giret opp - ved hjelp av stimulusen fra Nux-v.
Hurra!
Det gjør det mye lettere, synes jeg, å feire kroppens fantastiske evne til å fikse det som trenger å fikses, når jeg også får en takknemlig anerkjennende respons etter inntak av et passende middel: det er nesten som jeg kan høre den hviske til meg "takk, denne er akkurat det som trengs for å få litt mer fortgang i prosessen! Slapp av en stund til, du, mens opprenskningen fullføres"
...og det gjør jeg. Tar det fortsatt med ro; repeterer Nux-v ved behov (når jeg kjenner at symptomene tiltar litt/bedringen sakker ned eller stopper litt opp); med en kropp som kjennes hakket mer avslappet og lettere ut - nok til at jeg endelig kan finne roen oppi alt som stormer av kroppslige utsondringer.
Jeg øker til en 200C potens for å slippe å repetere like hyppig, nå når jeg vet at kroppen responderer godt på Nux-v. Og, ved starten av dag 7, når feberen har virker å ha brent seg ferdig, runder jeg av med en 1M-potens, for å støtte de siste justeringer tilbake i balanse - og rekonvalesensen mot nyvunnet/gjeninnført vigør! (Om man ikke har andre potenser, så går det helt fint å repetere den man har - i henhold til hva kroppen formidler behov for)
Nei, jeg ble ikke frisk "på et blunk" - men det forventet jeg heller ikke: det var tydelig nødvendig for kroppen min å rense ut gruff. Men nå kjente jeg endelig at ryddesjauen ble mer effektiv! Jeg stod ikke på stedet hvil (selv om jeg lå på stedet hvil i senga) - det skjedde klare endringer og justeringer i kroppen, og det raskt!
Takk, kjære kropp!
Og takk, kjære natur - som har så mange spennende substanser (planter, mineraler, dyrederivater) som vi kan lage potenserte naturmedisiner av, og innta i homøopatisk (energi/frekvens) form; så det blir lettere å støtte oppom kroppens vidunderlige evner; både når den egentlig fikser det helt fint selv, men også når den faktisk ikke makter å hamle opp med alle triggerne/toksinene/stressfaktorene/ubalansene vi (u)bevisst påfører den, og eller blir påført fra omgivelsene våre.
Med det jeg har lært over det siste tiåret, om kropp og (naturlig) helse, vet jeg å sette pris på "lidelser" som noe nyttig: noe jeg skal lære av, om kroppen formidler til meg at noe ikke er bra for meg; eller noe jeg skal tillate fullt og helt, om kroppen min tydelig bestemmer at det er behov for en opprenskning (slik som den gjorde denne uka).
Ja, jeg synes synd på meg selv når jeg er syk: men jeg greier å flire litt av det også, og samtidig takke kroppen min for at den tar seg av det som skal til for at jeg kan delta i livets lek så godt utstyrt/balansert som mulig.
"Body is boss", kroppen er sjefen: den er mitt kompass, min rettesnor; med tankene mine som et nyttig attåt-verktøy. Det har vært den viktigste lærdommen for meg i nyere tid.
Homøopati, næring, væske, hvile - alle naturlige tilføringer jeg kan gi kroppen min når jeg sanser at den kan ha behov for det - er verktøy jeg skatter høyt, digger å lære mer om og å erfare mer av. Men til syvende og sist er det kroppen min som fikser meg: min iboende evne til å hele meg selv. De tilførte elementene kan hjelpe og bidra, men det er kroppen som regenererer og balanserer seg selv.
Homøopatimedisiner som resonnerer med meg oppleves som gunstige - positive katalysatorer - styrkende: men det er kroppen min som "kurerer" meg.
Hva burde jeg gjort?
Som nevnt innledningsvis, var ikke min sjonglering mellom midler - som beskrevet her - den mest elegante måten å finne frem til velindikert homøopatimedisin på. Og, så elendig som jeg følte meg de første dagene, hadde det nok vært best om jeg fikk hjelp av noen andre - med et klarere topplokk - til å velge middel/midler som passet symptomene mine godt.
Men, jeg ønsker altså å demonstrere at det ikke alltid er så lett å matche et middel til symptombildet: særlig når det er snakk om "vanlige" plager, som mange midler kan være aktuelle for; da er det ikke slik at homøopatien ikke virker, men at oppgaven kan være mer kinkig/nålen er gjemt i en større høystakk, hvis vi ikke har karakteristikker som tydelig peker i retning av ett middel blant kandidatene vi har jobbet oss frem til.
Jeg hadde klart meg fint uten homøopati denne uka, med en selvbegrensende forkjølelse (/influensa). Men, Nux-v gjorde tilværelsen min himmelsk i forhold til det den var før jeg tok middelet - og kanskje ble lidelsen min mer avkortet enn den ville vært uten - og min rolle som supporter for kroppen min ble mye lettere å innta.
Et par punkter jeg burde vurdert/fulgt, om jeg skulle gardert meg bedre mot flyktige impulsvalg av midler:
- La kroppen gjøre det den trenger uten å bidra med homøopati (kun ekstra tilskudd av næring og væske)
- Oppsøke homøopati-kyndig tilbyder, og overlate (den da mer objektive) vurderingen av midler til en med overskudd og tankeklarhet til å veilede meg gjennom lidelsen min - så jeg kunne fokusere på å ta i mot råd, hvile og innta næring/væske (og stilne den frenetiske middel-jaktende stemmen i hodet)
- Gjøre det ordentlig/grundig, om jeg først skal velge homøopatimedisin selv:
- Kartlegge symptomene
- Repertorisering
- Differensiering
Hadde utfallet vært annerledes?
Kanskje, kanskje ikke.
Kanskje hadde forløpet mitt vært kortet ned fra én uke til noen dager mindre, om jeg hadde strukket meg etter Nux-v først - uten å ha vært innom de andre midlene som jeg valgte mest på slump;
Kanskje hadde uansett ikke Nux-v hjulpet før senere i forløpet, og at det hadde vært et helt annet middel jeg hadde opplevd respons av om jeg hadde tatt det tidligere;
Kanskje hadde faktisk et eller fler av midlene jeg tok innvirkning på meg uten at jeg registrerte det så tydelig, i mitt tette og tåkelagte hode;
Det er ikke godt å vite, og vi vet ikke før vi forsøker; og det vi ikke forsøker får vi ikke vite om hadde påvirket annerledes... Ved nytt tilfelle av samme type lidelse, så er det ikke gitt at livskraften/kroppen vår signaliserer behov for den samme stimulusen som sist - men det kan jo hende.
Homøopati er slik sett en medisinsk kunst som må utøves her og nå, når vi opplever symptomenes natur, og kan vurdere behovene våre akkurat som de er - ikke hvordan de var/blir.
Tidligere erfaringer med midler
Det er absolutt lurt å vurdere midler man har opplevd god respons på tidligere, når akutte lidelser inntreffer!
Men, det gjelder særlig om det er samme type lidelse; og om symptomene man har denne gangen faktisk passer med medisinbildet til middelet man har hatt god erfaring med tidligere. Hvis ikke, så er nok det beste å starte med grunnarbeidet - for å unngå å rote det unødig til.
Vi har noen kandidater blant homøopatimedisinene som ofte sies å være den beste for det ene eller andre, f.eks:
- Ars → matforgiftning
- Cham → tannvekst hos barn
- Kali-bi → bihulebetennelse
- Nux-v → dagen-derpå (fyllesyke)
... men det er absolutt ikke gitt at disse vil være indikert i alle tilfeller. Kanskje kan de lindre delvis eller helt, kanskje vil det være annet middel som passer mye bedre til den individuelle tilstanden: det er alltid best å sjekke symptomene mot materia medicaen til indikerte midler først!
Om jeg kjenner at symptomer dukker opp som er like symptomer jeg har hatt tidligere, og som jeg vet at jeg har tatt brodden av med et middel før, så vil jeg nok ta dette før jeg setter i gang grundigere vurderinger og analyser (om jeg skal vurdere for noen andre, så sjekker jeg først i notatene og gjør eventuelt mer forarbeid);
Om jeg kun har et par midler for hånden (f.eks. midler jeg har med på reise), så vil jeg starte med å se på hvilket av disse som kan passe best for symptomer som inntreffer, før jeg eventuelt finner ut hvordan jeg kan skaffe til veie mer velindikerte midler jeg ikke har med meg - der jeg er.
Det beste middelet er det som matcher symptombildet best. Den beste potensen er den du har for hånden, om du ikke får skaffet til veie annen potens raskt. Bruk det du har, men om mulig, skaff det som passer bedre!
Og, oppsøk gjerne hjelp ved behov - du kan alltids be om kopi av forarbeidet i etterkant, så du kan inkorporere det i egne notater og dra nytte av erfaringene ved neste "anledning".
