Jeg var på min faste runde via Bjørgeberget i går, og veldig fornøyd med at det var noen varmegrader - slik at jeg for andre dag på rad kunne driste meg til å gå med mine sokke-barfot-sko! De isolerer jo fint lite, men med to lag ull inni går det fin-fint likevel (selv for meg som fryser lett på føttene - når jeg er i bevegelse, vel å merke)

Akkurat da jeg gikk og tenkte på at det er imponerende godt grep på disse sokkeskoa, var jeg tydeligvis mindre oppmerksom på hvor jeg satte føttene mine (jeg er en pingle på glatta, så dette var bokstavelig talt en glipp):

Plutselig var ingen av føttene mine lenger i kontakt med underlaget;

Nederste del av korsryggen deiset først i bakken;

Deretter ble hodet mitt kakket i bakken med momentet fra det første støtet til hofter/korsbein.

Sånt skjer jo! Jeg har deiset i bakken før, jeg, og har to hjernerystelser i bagasjen: en fra fall på steingulv, en fra fall på skøytebane. Jeg kjente et velkjent gjenklang av fornemmelse i hodet --- mon tro om dette også har endt i hjernerystelse? Men, jeg har ikke mistet bevisstheten, så det gikk nok bra!

Likevel, jeg blir liggende noen sekunder før jeg føler meg modig nok til å røre på kroppen: litt bekymret for hva jeg vil kjenne;

En mini-bølge av kvalme, bittelitt ørhet, men ikke noen store smerter noe sted;

Skrubbsår i håndflater (godt vi har reflekser!), mør verking i hofter/korsrygg, men hodet virker som det ble skånet av ørevarmer og hestehale (puh!)

Vel hjemme (det var ikke lange biten igjen, heldigvis) går jeg på autopilot bort til apotekerdisken, og fisker frem Arnica montana (Arn) 1M. Jeg noterer meg potens og tidspunkt, og så skyller og plastrer jeg den ene håndflaten - hvor det blør litt fra en liten hudfleng.

Jeg dobbeltsjekker symptomer og faretegn ved hjernerystelse, og føler meg trygg på at jeg ikke trenger å dure rett til legevakta. I tillegg titter jeg på noen andre midler som kan være aktuelle for hjernerystelser/slag til hodet, dersom symptomer dukker opp/forsterkes som indikerer annet enn Arn.

En halvtime senere tar jeg Arn i potens 10M, for å gi kroppen kraftigst mulig skyts for å forebygge bloduttredelse, hevelse og enhver ettervirkning av rystelsen til hodet. Før jeg legger meg repeterer jeg Arn 1M.

Så langt: ingen tegn til bloduttredelse! Ja, det verker litt i kroppen; og det kan virke som Arn har trigget en del forslåtte fornemmelser lagret i kroppsvevet mitt fra tidligere av --- om det ikke alt er del av sjokket kroppen min fikk tidligere på dagen?

Hoho, kroppen kjennes noe mørbanka ut en del steder når jeg karrer meg ut av senga! Men, ikke noe kraftige smerter noe sted; og kun antydning til litt blåmerker i korsryggen/i området ved korsbeinet. Tenk, så bra at jeg ikke landet rett på halebeinet; og så bra at jeg hadde polstring omkring hodet!

Og, så bra at jeg har Arnica - laget på den kjente og kjære medisinplanten Solblom - i flere ulike potenser: som jeg ikke er i tvil om at har bidratt til forebygging av bloduttredelse, hevelse og misfarging; samt lindring/forebygging av smerte.

Jeg tar en ny runde Arn 1M, og belager meg på å ta det rolig en dag eller to (eller tre) - for å la kroppen (og hodet) få hente seg inn helt: selv om jeg ikke føler på noen sterke indikasjoner på at noe har gått gæernt - bedre føre var!

I løpet av kvelden tar jeg også én dose Rhus toxicodendron 200C, og én Ruta graveolens 200C; fordi nakken min kjennes mør/forslått ut etter rykket/nakkeslengen i fallet.

Alltid beredt, med velutstyrt homøopati-husapotek!