Nå er vi på tampen av adventstiden – det er bare noen dager igjen til julaften! 😀
Den beste måten å nyte jula på, er i en tilstand av god helse; og i selskap av kjære og nære. Med sin ro, hygge, spillopper og avkopling fra hverdagens stress og mas, er jula en gylden mulighet til å finne en stille stund: for funderinger omkring egen helse og velvære.
Er jeg glad og lykkelig? Jobber jeg med noe jeg brenner for? Trives jeg på arbeidsplassen min? Er kroppen min i god form? Får kroppen min i seg det den bør, for å fungere optimalt? Har jeg en god balanse mellom hvile og aktivitet? Får jeg nok tid for meg selv? Får jeg nok tid med mine kjære og nære? Er jeg i kontakt med følelsene mine på en god og balansert måte? Er tankene mine til mitt eget beste? Har jeg godt med overskudd i hverdagen?
Helse er så sammensatt, men samtidig så enkelt. Har du det bra på alle plan i deg selv – fysisk, emosjonelt, mentalt – og med god energi og flyt; ja, da vil jeg si at du har en god helse. Med mulighet for fri utfoldelse av kreativitet, er god helse så mye mer enn «bare» velfungerende kroppsfunksjoner på det fysiologisk plan.
Har du ikke denne opplevelsen av letthet rundt ditt daglige liv? Stopper det seg, enten ved mangel på overskudd eller som følge av helseplager? Vel, da vil ikke jeg anse deg som ved god (nok) helse. Vil du?
Hva er ditt syn på helse?
I løpet av de siste 6-8 årene har mitt perspektiv endret seg mye, hva prioriteringer, helsesyn og til en viss grad livssyn, gjelder. Det har jeg greiet ut om litt her. Det startet for alvor da jeg oppdaget hvor kritisk kostholdet vårt er for helsa vår: både på kort og lang sikt. For meg ble ikke myndighetenes retningslinjer for kosthold avgjørende, men rådene jeg finner hos plattformer for ulike tilnærminger til naturlig kosthold.
Perspektivet mitt gikk fra å være inkorporert og nedarvet, til å bli en vidåpen horisont av muligheter for innsikt og egenutvikling. Det var så mye jeg aldri hadde tenkt på! Så mye jeg aldri hadde bitt meg merke ved, hvis jeg i det hele tatt hadde ramlet over det. Helse ble noe mer holistisk, mer altomfattende, mer sjelelig, noe som er i alt, og som samtidig finnes i det dypeste indre. Men, det har tatt meg flere år å danne meg det helseperspektivet som jeg har i dag: og det er stadig nye impulser som fenger meg, og som bidrar til videre utvidelse av mitt indre helse-leksikon.
Benytter du naturmedisin for styrking av din egen helse?
Reisen min inn i homeopatiens verden ble den største pillaren til mitt nye helse-reisverk. Kosthold tok meg langt på vei, yoga og meditasjon åpnet flere dører, og homeopatien introduserte meg for naturens helende evner. For meg er ikke lenger det å gå til fastlegen øverst på lista mi hvis jeg merker at helsa ikke er på sitt optimale: det hadde jeg lite hell med de tre årene jeg stort sett ikke gjorde annet enn å oppsøke den ene legen/spesialisten etter den andre, mens mor og far investerte store summer til private helsetjenester for datteren sin – uten at vi kom noen vei.
Selvfølgelig er det tilfeller hvor det vil være skolemedisinen jeg må oppsøke: men det er det faktisk årevis siden jeg har behøvd. Nå er det mitt eget homeopatihusapotek jeg romsterer i, når jeg opplever mer akutte småplager. For mer omfattende plager og kroniske symptomer, så er det homeopaten min jeg oppsøker: slik at jeg kan få anbefalt en homeopatimedisin som passer for meg, ut ifra homeopatens observasjoner – som jo lettere kan oppfatte det som jeg subjektivt overser selv.
Jeg har lyst til å lære mer om urtemedisin. Tenk på alle de urtene og plantene vi omgir oss med som kan gi helsebringende virkninger i våre naturlige kropper! Dette kan være et spennende supplement til de energimessige naturmedisinene i homeopatiskrinene mine.
Også har jeg lyst til å ta ernæringsstudie ved Tunsberg medisinske skole. Der vet jeg at det er fokus på (i hvert fall noen av) de synene på kosthold som jeg har adoptert selv. Tenk å kunne gi kostholdsanbefalinger med kvalifikasjonene trygt på plass, og ikke «bare» basert på de erfaringene som (etter flere år med helseforringelse) ga tilbake gnisten i det livgivende maskineriet i min kropp!
Hva tolker du symptomer som, når de dukker opp hos deg?
Når kroppene våre uttrykker at noe er galt, så sier den i fra ved å produsere symptomer og helseplager. Signalene er ment å fange oppmerksomheten vår, for at vi kan bli vare på at vi ikke er i balanse. Noe er forstyrret: er det for mange selv-destruerende tankemønstre som hoper seg opp? Er det så mye stress i hverdagen vår at vi ikke klarer å kople av og roe ned – for å få den hvilen vi trenger? Er det altfor mye stimuli, som gir spenninger og stagnasjoner i maskineriet? Har vi spist og drukket for mye unaturlig mat/drikke, over for lang tid? Hva er det kroppen forsøker å fortelle oss?
Hvis vi får signaler fra kroppen om at noe er galt, så anser ikke jeg disse signalene – eller symptomene – som sykdommen i seg selv. Når kroppen din produserer et signal, gjør den det i henhold til ditt spesifikke reaksjonsmønster; og dine individuelle sensitiviteter. Kroppen din har en egenartet karakteristisk uttrykksform. Og da er det uvurderlig å kartlegge dette mønsteret så godt som mulig, for å kunne stimulere dine egne iboende evner til å fikse deg selv; på så overensstemmende måte som mulig.
Jeg synes det er synd om vi skal hemme kroppens språk gjennom symptombehandling: å dekke over ett faresignal, for så å overlate kroppen med et behov for å finne en annen måte å signalisere på. Tar jeg stadig en paracet mot hodepinen min, så får ikke kroppen min fortalt meg at det er noe fusk i maskineriet mitt gjennom dette signalet lenger; kanskje forsøker den en stund til, gjennom kraftigere og hyppigere hodepiner, som jeg stadig dekker over med smertestillende. Men så:
Når kroppen min «gir opp» denne signaliseringen, forsøker den kanskje noe annet: jeg blir kanskje utmattet, eller opplever svimmelhet, eller søvnen min forstyrres. Igjen signaliserer kroppen min at det fortsatt er problemer som jeg ikke har adressert. Og, så lenge jeg ikke oppsøker roten til plagene mine, vil kanskje også den sanne roten til sykdom hos meg bevege seg til stadig større deler av kroppen – og forringe stadig mer av meg: både fysisk, emosjonelt og mentalt.
For vi er jo sammensatte vesener – hvor hver del av oss er en del av en (vel)fungerende helhet. For at helheten skal fungere best mulig, må vi også sørge for at vår helhet har det godt fra det helt grunnleggende og innerste i kjernen vår. Da tenker jeg på kjernen som det «energimessige»: livskraften vår, som kan sees på som det livgivende og iboende i oss alle – som stort sett sørger for at vi er i harmonisk balanse, og som må hjelpes av (helst/om mulig) naturlige virkemidler når den forringes.
Har du også en jobb som gir deg glede og mulighet til indre utvikling?
Homeopati ble for meg et logisk valg av profesjon. Prinsippene står nå så klart for meg, og i så kontrast til det jeg følte på i medisinstudiene: og i egne opplevelser i helsevesenet. At naturen innehar det vi trenger for å gjenopprette balanse i oss selv, når vi benytter riktige metoder og riktige homeopatimidler. At helse er noe som kommer fra oss selv, når vi er i harmonisk balanse. At vi kan ta ansvar for egen helse ved å være aktivt deltakende i de prosesser vi må gjennom for å komme i balanse igjen: ja, det virker så selvfølgelig for meg nå.
Men, å ta ansvar for egen helse – å bli delaktig i eget følelsesliv, tankemessige liv, fysiske fornemmelser – det betyr ikke at vi ikke kan få hjelp til de endringer vi trenger. Faktisk er det en ganske så magisk opplevelse det å jobbe sammen med naturlige virkemidler, gjennom veiledning fra terapeuter eller bekjente. Den gode samtalen er en dynamisk prosess som kan frigi. Tradisjonelle plantemedisin-seremonier kan skape opplevelser som bidrar til fellesskap, tilhørighet og frigjøring. Homeopatimedisiner kan virke i takt med ditt egenartede indre mønster, og sammen med livskraften din frigjøre deg – ved å ta sykdom ved roten.
Hva er din forklaring på opphavet til liv?
Jo mer jeg lærer om de ulike naturmedisinske retningene, dess mer overbevist blir jeg om at de alle er (noe ulike) uttrykk av en felles grunntanke. Slik jeg forstår det ser de alle på menneskene som mer enn fysiske kropper + følelser + sinn. Det er en gjennomtrengende energi-kvalitet som ikke kan oppfattes ved våre blotte øyne (eller har vi bare utviklet oss bort fra slike evner?).
Når jeg hører om forskningsprosjekter som demonstrerer at to tvilling-fotoner (små partikler) oppfører seg likt selv på tvers av enorme avstander, uten noen form for fysisk eller signalmessig binding mellom hverandre, så anser jeg det som en bekreftelse på at verdenen vår – universet vårt – er mer «magisk» enn det vi klarer å oppfatte/forklare. Forskerne kalte det «magien ved kvante-rariteter» i en artikkel fra 1997. Og, i min instagram-feed ser jeg stadig siteringer av forskere og filosofer i ordlyd relatert til: «hvis forskere hadde rettet fokus mot metafysiske fenomener heller enn fysiske fenomener, ville de avdekket mer de kommende årene enn de har gjort på de siste hundretalls» …
For meg fungerer alle disse som hint om at vi (eller i hvert fall mange av oss?) fortsatt er et (langt) stykke unna en forståelse av hvordan det hele henger sammen i vår virkelighet. Vi skaper oss nyttige modeller som tillater oss å forklare og utvikle fenomener, men det betyr ikke nødvendigvis – etter min oppfatning – at vi forstår alle sider ved dem fullt ut. I denne artikkelen fra 2011 nevner blant annet forskeren at de modellene vi har ikke nødvendigvis er feil, selv om nye aspekter blir avdekket og ser ut til å ikke stemme overens med det vi vet: det kan rett og slett være at det er mer ved modellene vi har enn vi tidligere har visst. Det er altså et større bilde enn det bildet vi har avdekket. Det er flere aspekter som spiller inn, og som bidrar til å skape en større dynamisk helhet enn den vi har forstått så langt.
Klarer du å slå deg til ro med hvordan homeopatien fungerer?
Hvorfor går jeg inn på alt dette? Jo, det henger sammen med min egen prosess: rundt det å entre, og utvikle meg innen, homeopatien. For det finnes per idag ingen helgod forklaring på akkurat mekanismen til homeopatimedisinene, når de blir inntatt av oss. Det finnes flere hypoteser, og noe lovende forskning som kan gi forklaringer på homeopatimedisinenes tilsynelatende «magiske evner», men det har ikke kommet to streker under svaret – enda. Og, når de to strekene kommer, så er det godt mulig at de vil viskes ut og plasseres under nye svar med tiden – slik som det seg hør og bør i sann forskning, etter min mening.
Men dette var likevel utfordrende for meg de første årene på homeopatistudiet, da jeg så vidt visste hva begrepet homeopati dreiet seg om. Min noe uforklarlige tiltrekning til denne naturmedisinske grenen, som gjorde at jeg valgte bort medisinstudiet til fordel for homeopati, var spennende – men også frustrerende. Hvordan fungerer homeopati? Jeg fant mange eksempler på kliniske erfaringer som demonstrerte at, på et eller annet vis, klarer disse mini-dosene å jobbe i symbiose med livskraften vår for å gjenopprette god helse; så lenge utgangsstoffene har vært gjennom omfattende uttynnings- og rystningsprosesser (potensering) før de blir administrert.
Verken «livskraft» eller «energimedisin» var begreper jeg følte meg komfortabel med, etter noen år med håndfaste medisinstudier; hvor kroppen vår ble studert etter kunnskapen vi har fastslått helt ned på cellenivå. Men, selv disse kunnskapene ble litt for «lettvinte» da horisonten min åpnet seg: ja, vi vet hvordan DNA er bygget opp. Men hva er det som driver cellene våre, og som driver DNA-replikasjonen fremover etter et finjustert behovsmønster? Hva er det som gjør at alt stopper opp når vi dør – hva er det som forlater kroppen, og hvor blir det av? Jeg har kanskje alltid vært agnostiker, men nå anser jeg meg mer som en slags spirituell natur-religiøs person; med en oppfatning om at vi alle er del av en universell helhet.
Vi vet mye om hjernen – men ikke alt. Vi vet mye om søvn – men ikke alt om hvorfor vi sover. Vi vet mye om tiltrekningen mellom mennesker – men kan ikke forklare det fullt ut. I det hele tatt er det mye vi ikke kan forklare. Og, etter fire år med homeopatistudier – og ett år med veiledet homeopatipraksis – er jeg nå både fornøyd med, og takknemlig for, at homeopati stadig er en ganske magisk medisinsk retning i mine øyne. For det har virkelig utvidet mine evner til å reflektere, drømme og fascineres over naturen – som vi alle er en del av.
Hva er ditt forhold til sykdom?
Rajan Sankaran, en verdenskjent homeopat, snakker om «den andre sangen». Vi har i oss «en menneskelig sang»: vår indre rytme som uttrykker seg fritt når vi er sunne og friske. Så, når vi er syke, uttrykkes den andre sangen. Når vi klarer å kartlegge alle karakteristikkene ved den andre sangen, så godt det lar seg gjøre gjennom det homeopatiske pasientintervjuet, kan vi finne igjen denne andre sangen i en homeopatimedisin som vi har klinisk erfaring med/gjennomført prøvinger av. Når vi så inntar homeopatimedisinen med den andre sangen, får vi en begynnende resonans (den homeopatiske forverringen) av de to like sangene – inntil de så svinger på en måte som utlikner hverandre.
Dette er jo bare en modell – men å ha modeller gjør det lettere å benytte verktøy i den homeopatiske praksisen, slik som de fysiske modellene gjør det lettere å utføre fysiske beregninger.
Læreren min Misha Norland, som også er den tidligere rektore/grunnleggeren av the School of Homeopathy, forklarte noe liknende. Når vi er syke, og kroppen uttrykker signaler i henhold til våre sensitiviteter og disponibiliteter, så har dette mønsteret en viss karakteristikk. Og, naturen vi omgir oss med – og er en del av – er såpass intelligent at den innehar liknende og like mønstre i flere av sine deler. Sykdommens mønster kan finnes igjen i en substans i tilværelsen vår, det være seg fra mineraler, planter eller dyr. Når disse substansene går igjennom den homeopatiske potenseringen, blir «avtrykket» – eller muligens nanopartikler – av utgangsstoffet igjen i den medisinske væsken, som de små sukkerpillene så dynkes i (for å lettere kunne innta medisinen).
Det er altså noe der ute i den levende naturen, som uttrykker det samme mønsteret som uttrykkes av den underliggende sykdomsårsaken vår. Kroppen vår gir oss hint og signaler om hva i naturen det er den trenger, for å klare å jobbe seg gjennom de helseforringende ubalansene. Og, når livskraften vår får tilført homeopatimedisinen den ber om – samt vies tid og tålmodighet til å jobbe i sitt eget tempo – så ser vi igjen og igjen, gjennom klinisk erfaring, at den indre balansen gjenopprettes. Heling innenfra, med noe i naturen som virkemiddel.
Tror du man kan ha flere «lag» av helseplager?
Magisk, og «enkelt» – men også intrikat. Å finne frem til den ene homeoaptimedisinen som matcher den andre sangen som sykdommen uttrykker, er ikke alltid like lett. Av og til er det flere sanger: når én sang er utliknet, er det kanskje enda en annen sang som kommer til uttrykk – slik at ulike homeopatimedisiner bør inntas i tur og orden, inntil det kun er den menneskelige sangen fra livskraften til akkurat det individet som får «synge» (utfolde seg) fritt.
Heldigvis behøver man ikke å være enig i alt det jeg har fundert om her, for at homeopatimedisinen vil resonnere med deg: så lenge den er velvalgt. Når et spebarn får homeopatimedisinen sin, så funderer det nok ikke over den andre sangen og sin indre menneskelig sang/livskraftens uttrykk. Og, når hunden min fikk en homeopatimedisin mot utslettet sitt så var det nok ikke mange refleksjoner (så vidt jeg vet) om hvordan denne lille pillen jobbet med det energimessige mønsteret for å fjerne roten til symptom-signalene. Men jeg synes det er skikkelig spennende selv! 😉
Har du funnet din retning innen helse-optimalisering?
Slitsomt dekker det liksom ikke … den opplevelsen jeg hadde i flere år: av diffuse symptomer uten noen klar årsak, uten mulighet for å få noen klar diagnose, og uten mulighet for å få noen konkret behandling som kunne fjerne plagene mine (så vidt jeg kjente til). Det kroppen min forsøkte å formidle til meg var ikke i form av et språk som jeg (da) kunne sette noen merkelapp på, eller få et medisinsk preparat mot. Allmenntilstanden min ble dårligere etterhvert som symptomene vedvarte og gradvis ble flere/verre, inntil jeg måtte ta pause fra medisinstudiene mine.
At dette skulle peke meg i en ny retning, som nå har beriket livet mitt på flere måter enn jeg kunne ane – med alle «ringvirkningene» som homeopatistudie-reisen har gitt meg; det kan jeg ikke forklare som annet enn at universet hadde større planer for meg, hvis jeg kom dit hen at jeg åpnet meg for mulighetene. Og det hadde jeg kanskje ikke gjort om det ikke hadde vært for de slitsomme årene. Jeg sa nei til antidepressiva som eneste løsning for diffuse «samlediagnoser», og endte opp med å si ja til homeopati og naturmedisin. Og, selv om det ikke alltid er like lett å takle skepsisen fra de som mener jeg er en raring med tull og tøys som brennende lidenskap, så angrer jeg ikke et sekund.
Det er homeopatien som har ført til at jeg igjen, de siste 5-6 årene, har kunnet nyte jula – og de aller fleste fleste dagene i året – uten hindringene som kommer av helseplager. Og det er homeopatien som har gjort at jeg føler meg styrket i egne evner til å takle symptomer og sykdom, når jeg får signaler fra kroppen min om at jeg beveger meg bort fra den gode balansen. Det er mindre skummelt å leve og være, når man opplever muligheten til å ta ansvar for egen helse – med naturens medisinske skattekammer som virkemidler.
Jeg håper at du får en magisk juletid, med mulighet for funderinger over livets magi og universets mange finurligheter. La deg selv drømme, uten å måtte finne de to strekene under svaret hver gang: det er så befriende å akseptere at vi er vidunderlige bestanddeler av den større helheten – den livgivende naturen – som ikke alltid kan forklares fullt ut.
Måtte dine valgte helsebringende virkemidler bidra til fortsatt velvære, og fri utfoldelse av egne drømmer og kreative impulser!
Med ønsker om en riktig god jul, og et stadig helsebringende nyttår! 🙂
