Da jeg bestemte meg for å bli homeopat visste jeg at det ikke kom til å bli lett. Ikke bare valgte jeg en smalere sti, men jeg valgte et yrke hvor jeg selv må starte egen praksis - uten noe ferdig rammeverk å hoppe inn i (slik som leger, som kan søke jobb på eksisterende arbeidsplasser); selv må være drivkraften bak egen klinikk; selv må sørge for å synes i markedet jeg skal tilby mine tjenester i; selv må jobbe aktivt for å skape et nettverk av kollegaer, da alle mine medstudenter befinner seg uten for Norges grenser; og selv må passe på at jobben jeg gjør ikke går ut over eget ve og vel (det er mye å sjonglere og holde styr på, i den daglige driften og oppfølging av alle mine klienter!).
Heldigvis er drivkraften min, og lidenskapen for homeopati som naturmedisinsk behandlingsgren, såpass stor at gleden over å få jobbe med denne terapiformen overgår strabasene med å skulle etablere meg som terapeut. Og, det som stadig løfter meg opp på bølgetoppene jeg trenger for å holde meg ovenpå, er tilbakemeldinger fra dem jeg klarer å hjelpe! 😀
Tilbakemelding fra min yngste klient så langt
Selv om dette er en nær bekjent av meg, som ikke oppsøkte meg på klinikken - men som jeg selv tilbød meg å forsøke å hjelpe; er ikke tilbakemeldingen om lindring av symptomer mindre verdifull for meg!
Året etter at de kløende, rennende og plagsomme øynene ble lindret av Pulsatilla, i påvente av en legetime noen uker frem i tid (som kunne avlyses etter at Pulsatilla ga lindring), fikk jeg denne hyggelige beskjeden fra den plagede:
"Det er bra at du jobber med det du jobber med!"
Først var jeg litt usikker på hva hun siktet til, men så forklarte hun at de samme symptomene hadde dukket opp igjen i år. Da hadde hun og moren funnet frem Pulsatilla-homeopatimedisinen som de fikk av meg i fjor, og fortsatt hadde noen piller igjen av: og jommen gjorde de ikke susen i år som i fjor! Hurra! 😀
Gradvis lindring av kroniske lidelser
Selv om det er mye mer krevende å jobbe med de fleste andre klientene mine, som kommer med lange og komplekse sykdomshistorier - og ofte går på legemidler som de startet på for mange år siden - så er alle hint om at vi er på riktig spor veldig givende.
For eksempel er det et tydelig tegn på at homeopatimedisinen jobber med å rydde opp i stagneringer og ubalanser, når 27 års fordøyelsesbesvær (med minst 8 plutselige eksplosive diaré-episoder daglig) går over i den første normale avføringen på like mange år; og vedkommende slipper å fokusere på beliggenheten til det nærmeste toalettet i enhver situasjon hun befinner seg i.
Mer frustrerende er det når gress-sensitiviteten jeg klarte å lindre i fjor, ikke responderer på samme homeopatimedisinen i år: men jeg gir meg ikke! Jeg vet at det rette homeopatimiddelet for symptomene vil gi ønsket befriende utvikling, bare jeg studerer symptombildet nøye nok - og finner frem til den homeopatimedisinen som passer slik tilstanden til vedkommende er i år. Og, når sesongen er over, så må vi jobbe videre med å adressere den underliggende årsaken til plagene: med konstitusjonell foreskriving.
Bidrag til homeopatiens utbredelse i Norge
Det er ikke alltid like lett å lykkes i det helsefremmende arbeidet jeg streber etter å berike mine klienter med, særlig når det er såpass lite utbredt kunnskap om homeopati her til lands.
Viktigheten av å forklare og informere mine klienter om hva homeopati innebærer; hva de kan forvente av behandlingen; og ikke minst viktigheten av å selv ha et større knippe homeopatimedisiner tilgjengelige i husapoteket sitt - alt dette forsøker jeg å nå ut med, både i konsultasjoner og via mediene jeg formidler gjennom.
Et av grepene mine for å inspirere til økt tilgjengelighet og utbredelse av homeopati, er nettkurs jeg lager. Målet mitt er at hvermannsen skal kunne lære seg de grunnleggende metodene og prinsippene som trengs for å kunne foreskrive homeopati for seg selv og sine kjære, ved enklere symptomer og plager som dukker opp i det daglige.