Kapittel 1 i boka Kinesisk Visdom av Helen Exley tar for seg visdomsord til etterfølgelse.
Jeg synes ofte det er fint å stoppe opp litt i en til tider hektisk hverdag, og la sinn og fornemmelser få vandre dit de ønsker.
For å komme i riktig modus for slik tankevandring, uten at jeg distraheres av alt mulig annet; så hjelper det ofte på å ha en inngangsport - for eksempel i form av kinesiske visdomsord fra menneskers filosoferinger i tider som nå for lengst er forbi.
Så, ta deg et par minutters pause fra det du driver med - og funder litt på visdomsordene nedenfor: slipp tøylene og la din indre stemme få ditt føre deg dit den ønsker-
Det høyeste ideal vi kan trakte etter, er ikke å være et utstillingsvindu for dyd,
men det er å være et sympatisk, rimelig, vennlig og snilt menneske.
LIN YUTANG (1895-1976)
Det er et stort fokus på status-jag og materialistiske, overfladiske verdier i det moderne samfunnet. Mye av dette utfordres av et større fokus på miljø, bærekraft og helse; men hvor ofte er du deg det bevisst i hverdagen? Hvor mye lar du ditt indre liv, med dine indre verdier og ønsker, få gjenspeiles utad?
Klokskap er å kjenne andre - visdom er å kjenne seg selv.
Autoritet over andre er styrke - selvkontroll er ekte makt.
LAO TZU (6. ÅRHUNDRE f.Kr.)
Mye starter med en selv. Hvordan vi opplever verden, anses i naturmedisinsk tankegang som en gjenspeiling av hvordan vi opplever vårt indre liv. Når du har det bra med deg selv helt inn til kjernen av det du betrakter deg selv som, ja, så vil verden rundt deg også oppleves som et mye bedre sted. Når du opplever å mestre deg selv og dine egenskaper, så ser du muligheter der du ellers ville sett hindringer.
Jeg vil at du skal være deg - alt som du er dypt inne i selve kjernen i ditt vesen.
KONFUCIUS (551-479 f.Kr.)
Vi er sosiale skapninger, samtidig som vi har individuelle behov. Vi tilpasser oss å leve i overensstemmelse med andre mennesker. Vi lar kanskje også andres oppfatninger og forventninger få innvirkning på hvordan vi velger å være? Vi fortrenger kanskje vår indre sannhet - og lever dermed mindre fullverdige liv, i forhold til egne behov og ønsker? Vurderer vi oss selv for mye opp mot en norm-styrt ideell målestokk?
En reise på tusen mil begynner med ett skritt.
LAO TZU (6. ÅRHUNDRE f.Kr.)
Enten det dreier seg om livsstil, vaner, væremåte, karrierevalg, en ekspedisjon eller et hobby-prosjekt: vi må starte et sted. Ofte utgjør det første skrittet den berømte dørstokkmila, før det så blir lettere å fortsette reisen - når vi er i gang. Det første skrittet kan være en tanke, et valg, en handling eller kanskje en håndsutrekkelse?
NITTI MIL ER OMTRENT HALVVEIS I EN MARSJ PÅ HUNDRE MIL.
KINESISK ORDTAK
Å lykkes kan kreve mye forarbeid. Vi legger et fundament som helst skal være så solid og gjennomarbeidet som mulig. Så, når vi har gjort mesteparten av grovarbeidet, har vi sjarmøretappen igjen: som blir så mye lettere når vi har grunnlaget på plass. Når vi skal opparbeide oss gode treningsrutiner, må vi gjerne legge inn vilje, struktur, innsats og disiplin. Så, når vi har kommet oss langt på vei, følger naturlig gleden over, og ønsket om, å røre på oss. Når vi skal endre på spisevanene våre gjelder det samme: vi hjelper kroppen å overkomme avhengigheten av de ugunstige og lettvinte matvarene, til vi har vendt oss til gode råvarer og gleden over ekte mat fra grunnen av - slik at vi naturlig foretrekker det som kroppen vår ønsker. I den siste etappen av jobben mot gode rutiner nyter vi godt av fundamentet vi har lagt.
Storhet vises ikke i aldri å mislykkes,
men ved at man reiser seg igjen hver gang man har falt.
KONFUCIUS (551-479 f.Kr.)
Hvis vi ikke prøver, kan vi ikke feile - men hvis vi ikke prøver får vi heller ikke erfare. Vi lærer av å feile. Vi erfarer av å feile. Og når vi feiler, for så å inkorporere lærdommen vi har tilegnet oss - ja, da er vi desto mer disponert for å lykkes neste gang. Hvor ofte snakkes det ikke om at, det er ikke det vi har forsøkt som vi angrer på - men det vi ikke har forsøkt - når muligheten har passert? Når vi velger å bruke våre feil som lærdom, skaper vi grobunn for vekst. Når vi velger å la våre feil holde oss tilbake, går vi glipp av noe av livets fruktbarhet.
Man håper alltid at andre har svaret, at et annet sted vil være bedre, at alt vil ordne seg en annen gang.
Men dette er alt som er: Ingen andre har svaret. Ikke noe annet sted er bedre, og det har allerede ordnet seg.
LAO TZU (6. ÅRHUNDRE f.Kr.)
I homeopatien har vi en modell som benyttes for å samle homeopatimedisiner med felles karakteristikker i form av dybde og tempo, mengde, intensitet, alvorlighetsgrad og desperasjon - i forbindelse med hvordan symptombildet oppleves og anses av personen selv. I flere av miasmene er det en higen etter å komme seg videre; å oppsøke det nye; å tilbakelegge aspekter, uten å nødvendigvis ha bearbeidet dem fullt ut. En rastløshet som ikke skaper rom for roen og tålmodigheten man trenger for å erkjenne det som er, her og nå. Kanskje har du alt du trenger av virkemidler, men glemmer å utvikle innsikten din i hvordan å benytte og ivareta dem?
Velg et yrke du elsker, og du trenger ikke å jobbe en eneste dag.
KONFUCIUS (551-479 f.Kr.)
I stor grad innehar vi - i landet og tiden vi lever i - muligheter for å kunne forme vår egen virkelighet. Vi må alltid prioritere: velge det som er viktigst for oss. Men når vi prioriterer i henhold til vår indre sannhet, og lytter til vår indre veileder i form av ønsker, drømmer og potensiale; så vil det bli tydelig for oss at det vi prioriterer bort, heller ikke var det som ville gi oss størst livsglede. Prioriterer vi slik vi vet er riktig for oss selv, så vil det også bli rom for nye impulser og hittils ukjente muligheter. Universet kan vise oss veien videre, når vi velger å stole på den indre stemmen vår.