Hvilke ønsker har du for livet og tilværelsen – og det nye året?
Og, når starter «året» ditt – tidspunktet for å igangsette endringer?
Har det kanskje startet lenge før 1. januar? Eller har du satt en startdato utpå våren? Når er det du ønsker å manifestere dine ambisjoner for selvutvikling?
Nyttårsforsetter
Egentlig kan dette med nyttårsforsetter virke litt kunstig, synes jeg. Det er et nytt år, så da må vi sette på plass mål for endring og forbedring! Når kalenderen viser 1. januar bør vi ha ambisjoner for et kommende år klart for oss, og strebe etter å bli den beste versjonen av oss selv. Alle spør, «hva er dine nyttårsforsetter?»
Selv har jeg ikke dannet meg noen spesifikke nyttårsforsetter. De er liksom allerede på plass før det nye året, selv om jeg ikke har satt merkelappen nyttårsforsetter på dem: med indre arbeid og ønsker for selvutvikling som del av hverdagen min gjennom hele året, så blir det litt overflødig å ha noen forsetter på plass som spesifikt skal gjelde fra 1.1. – for meg, da!
Er det ikke like greit å ta grep når behovet melder seg? Hvis man i en rolig, eller stormfull, stund kjenner at «nei, nå er har jeg det ikke så bra med meg selv» eller «dette må jeg endre på» eller «det hadde vært fint om jeg fikk på plass disse rutinene», så spiller det ingen rolle om det er 1. januar eller 14. juni. Da er tiden moden, for akkurat deg, å gjøre de endringer som du trenger.
Å hoppe i bølgene
Hvis du ikke har det bra, eller har lagt merke til mønstre hos deg selv som ikke gagner deg særlig, så er det lurt å ta tak i det så snart som mulig: før de får for god grobunn og det bygger opp til storm. Det er ikke alltid lett å gjøre det alene, heller. Kanskje kan du hoppe i det selv, men så; når du har kavet i vei ett stykke, blir det vanskelig å holde deg flytende – og behovet for en livbøye å holde i ved jevne mellomrom kan melde seg.
Livbøya innimellom svømmetakene kan være alt fra en kjær og nær person, en yndlingsplass ute i naturen, en spesielt god bok som gir deg den gode følelsen, en aktivitet som gir deg opplevelsen av frihet, eller andre ting du vet at gir deg pusterom, optimisme og pågangsmot.
Jeg synes en god blanding er best. Å snakke med min kjære, og med venner og familie. Å gå en tur i skogen. Å svømme, gjøre yoga eller spille ballspill av noe slag. Å legge puslespill. Finne roen, og gi meg selv pusterom før jeg går inn i de vanskeligere tingene som er dømt til å dukke opp innimellom: uten bølgedalene får man ikke bølgetoppene, med mulighet for læring og mestring.
Og, ved å møte bølgene når de viser seg, så er de fortsatt mulige å passere gjennom: hvis jeg ignorerer dem for lenge, kan de bygge seg opp til store flodbølger som fullstendig overrumpler meg. Det har jeg jo opplevd før.
Bølgene kommer ikke bare rundt årsskiftet: de kommer når vi stresser, når vi ignorerer følelsene inni oss, når vi tillater negative tankemønstre, når vi ikke hviler nok, når vi ikke beveger oss nok, når vi blåser i hva slags drivstoff vi putter i kroppene våre, og når vi er ukritiske til hvordan vi tar vare på helsa vår. Det kan skje når som helst i løpet av året, det.
Å stilne vannet
Litt bølger gjør livet spennende! Men det er også deilig å ha et helt stille vann innimellom, uten den minste krusning til å forstyrre roen. Som når du mediterer, og kjenner på en fredfullhet som strekker seg langt og lenger enn det rasjonelle sinnet kan fatte – når du er i ett med alt, og ingenting er til hinder.
Den stillheten er det ikke alltid like lett å oppnå. Selv tyr jeg stort sett til homeopati hvis jeg merker at det er vanskelig å oppnå indre og ytre ro – selv etter å ha gitt meg selv pusterom og tid til restitusjon. Kanskje unner jeg meg massasje, soneterapi, floating eller annen terapi også; men homeopatien er for meg førstelinjeberedskapen som jeg velger igjen og igjen.
Uro som jeg opplever i funksjoner i kroppen min, ser jeg på som refleksjoner av indre uro og ubalanser. Kroppen min svarer på disse ved å signalisere til meg gjennom unormale og ikke-optimale symptomer og plager. Og jeg forsøker så godt jeg kan å tolke signalene, og så finne en homeopatimedisin som passer til hele dette bildet som kroppen/tankene/følelsene mine tegner for meg.
Helst får jeg hjelp av en annen homeopat, som lettere kan se bildet som uttrykkes: det er ikke like lett å objektivt studere lerretet, når man selv er del av det!
Hva jeg ønsker for det nye året
Neida, jeg har ikke plutselig fått på plass nyttårsforsetter. Men jeg har jo, som de fleste andre, ønsker om hvordan året skal bli for meg.
Bølgene ønsker jeg velkomne, så lenge de ikke blir for store. Muligheter for eventyr, selvutvikling og kreativ utfoldelse håper jeg at vil melde seg i massevis! Med nok av restitusjon, ro og fredfullhet innimellom all innsatsen: for å tillate integrasjon av det jeg lærer og erfarer underveis.
Særlig gleder jeg meg til flere turer med min kjære. Som da vi vandret gjennom Breheimen i fjor, og hadde hele området for oss selv. Da var det flere bølger jeg måtte forsere – store og små. Engstelse for glatte steinrøyser, fysiske begrensninger som jeg ikke tok hensyn til, stoltheten som gjorde at jeg duret videre da jeg burde ha stoppet … jeg lærte mye av den turen, og flere av bølgene hadde vært lettere å forsere om jeg hadde tatt større hensyn til den indre sannheten min;
Men, det er jo den jeg lærer å kjenne etterhvert som erfaringene baller på seg! Og, det er den som det blir stadig lettere å ta hensyn til, og leve etter, når jeg får skrelt unna alle lagene av stagneringer og ubalanser – medfødte, og tillærte. Noen lag jobber jeg meg gjennom for egen hjelp, andre får jeg hjelp av homeopatimedisiner til å fjerne på en skånsom måte.
I året som kommer håper jeg å få introdusert stadig flere til den utrolige reisen man kan gjennomgå med homeopatien som guide og følgesvenn! Selv om det kan være en tålmodighetsprøve til tider, så er det vel verdt tiden og godviljen man legger i prosessen.
Bølgetoppene som kommer etter bølgedalene man forserer, med homeopatimedisinen som kompanjong; de er så befriende! Og, er den valgte homeopatimedisinen riktig nok, så blir man værende på denne toppen – én sluse er passert og tilbakelagt.
