Hvordan kommer egentlig homeopaten frem til den ene homeopatimedisinen som foreskrives, blant alle de tusener som det er å velge mellom?
Det er mange ulike «verktøy» homeopater har å jobbe med – blant annet er det ofte til hjelp å se på rikene (engelsk: kingdoms) som homeopatimedisinene klassifiseres i, og overensstemmelsen med karakteristikker som gjenkjennes i det helhetlige pasientbildet.
«Quick Book of Minerals and Animals«, av Dr. Bhawisha (M.D.) og Dr. Shachindra Joshi (M.D.), er for meg helt essensiell som oppslagsverk i denne sammenheng.
Her er noe av det Joshiene belyser om gjenkjennelse av mønstre hos pasienten, som så sammenliknes med de ulike rikene: Mineralriket, planteriket og dyreriket.
(NB! Min egen oversettelse – feiltolkning av betydning kan forekomme)
Hver person er født med et unikt mønster (…) – individuelle oppfatninger, erfaringer og reaksjoner springer ut fra dette; og dette er også ansvarlig for svakhet og styrke. (…) Gjennom hele den pågående utviklingen, blir individet konfrontert med mange ulike omstendigheter og situasjoner. Individer har alle sine egne unike reaksjoner til disse, som stammer fra de underliggende mønstrene. Når mønsteret forstyrres, sendes det ut signaler i form av symptomer. Disse, og den underliggende tilstanden, kan sammenliknes med substanser i naturen som har et liknende mønster; som planter, mineraler eller dyr. Altså kan planter, mineraler eller dyr benyttes som medisinske substanser for å «øke grad av helse» (norsk lov hindrer å bruke direkte oversettelse her) i det overensstemmende mønsteret av menneskelige lidelser av ulik karakter.
(…) Mineralriket har ett enkelt fokus – å bli komplett; mineraler forsøker å få komplett elektronkonfigurasjon i naturen. Man kan si at de reagerer kjemisk for å gjøre seg selv fullstendige. Individer som behøver homeopatimedisiner fra mineralriket har også ett enkelt fokus: deres fullstendighet, tilstrekkelighet, sine mål, og sine prestasjoner.
Hos planter er fokuset evnen til å reagere, slik at de kan overleve og blomstre (bokstavelig talt!). (…) Deres eksistens innebærer å konstant respondere på endringer i omgivelsene for å kunne overleve videre: Som med mineraler er det ett enkelt fokus hos plantene, og dermed også ett enkelt fokus hos pasientene som uttrykker behov for plantemidler. «Reagerer jeg godt nok, føler og sanser jeg godt nok?»
I dyrene ser vi en kombinasjon av planter, mineraler og mer – dyrene har problemer knyttet til fullstendighet, tilstrekkelighet og mål: «Er jeg sterk nok til å reise, reprodusere, migrere, rømme?» Disse er ulike grader av kapasitet og tilstrekkelighet; samtidig som det er en reaktivitet og sensitivitet som minner om planter. I tillegg har dyr aspektet «meg versus dem» – det dreier seg om å jakte eller bli jaktet.
(…) I løpet av livet kan individer behøve ulike midler ved ulike stadier, fra ulike mønstre/riker. Dette er ikke fordi de forandrer seg fra et rike til et annet: Det mest grunnleggende mønsteret tilhørende hvert individ kan sende ut signaler som kan resonere med hvilket som helst rike – ulike substanser kan benyttes for «økt grad av helse» til ulik tid i en person sitt liv.